Våre gamle merkedager er en unik skatt. De vitner om en levende kulturtradisjon, og er utrolig rik på folketro, kunnskap og erfaring samlet av utallige generasjoner gjennom hundrevis av år. Alle dagene er knyttet til primstaven som vi kjenner til fra midten av 1500-tallet, da den oppsto som en kirkelig kalender med de forskjellige messene og høytidsdagene avmerket med symbol, i en tid de fleste ikke kunne lese og skrive. For å kunne fastsette de bevegelige høytidsdagene har den også avmerket vanlige dager, som små hakk mellom symbolene.
Primstaven har en sommerside og en vinterside, og må snus den 14. april og 14. oktober. De aller fleste av merkedagene er minnedager for kristne som ble forfulgt og drept for sin tro (martyrer), og senere ble helgener i den katolske kirke. Noen av dagene har andre religiøse betydninger, og noen få er relatert til fasene i året som for eksempel solverv.
Med tiden ble det knyttet mye annet til merkedagene, for man hengte opp et vell av folketro og varsler på dem. I tillegg var det flere av symbolene som ble misforstått og omtolket, og pekte like gjerne på arbeidet i de forskjellige årstidene. For eksempel ble fiskekroken på Andresmesse tolket slik at man skulle begynne julefisket, og ikke til fiskeren Andreas.
I dag forteller derfor disse merkedagene oss om vår tro og folketro, legender og eventyr, værtegn og varsler. Det er den siste kategorien vi har valgt å ta med i en del av våre almanakker, og vi håper at disse folkelige varslene kan gjøre dagen mer spennende!
Serien er laget i samarbeid med forfatter Birger Sivertsen, som har skrevet en rekke bøker om våre gamle merkedager. Han er mye brukt av NRK P1 i forbindelse med merkedager og høytider, og har blant annet presentert dem i Nitimen gjennom et helt år.
